Trenger inspirasjon☆

Hei☆

Jeg er litt tom for idéer på hva jeg skal skrive om. Eller er så mye jeg kunne ha skrivet om men vet ikke hva som er av mest interesse å lese om. Så om dere har noe dere vil jeg skal skrive om så er det bare å kommentere ønsker!

Her er jo noen temaer som jeg kan skrive om:
▪ Når jeg ble syk med OCD som 14åring
▪ Min reaksjon/oppførsel tiden etter jeg ble frisk av OCD.
▪ Hvordan jeg opplevde og reagerte til at mamma fikk kreft når jeg var 17år.
▪ Min og Ole sin Historie♡
▪ Mitt slit og styr med skole og karakterer (dyskalkuli, presentasjons angst og ADD)
▪ selvskadingen (15-23 år)
▪ Dødsangst
▪ Mobbingen på skolen
▪ Overgrep

Dette er noe av det jeg kan skrive om viss det er av noe interesse. Som sakt jeg er en veldig åpen person og vil sette lys på ting. Fjerne frykt og skam rundt temaer og få andre til å åpne seg. Det beste for psyken er å snakke, snakke høyt og det å være sterk for deg selv ikke minst, men også for andre♡

-asoe

Johnny Christopher Depp til Norge!!!

Det er nok mange der ute som synes denne mannen er noe av det heiteste de har sett. Jeg er nok en av de som synes det ja. Johnny har jo spilt i en gruppe nå over en tid og jeg håper så utrolig og inderlig at dem skal komme til Norge å ha en konsert.

Mange som sier han er kvinnemisshandler og fyllik men jeg tror ikke på det. Jeg har fått et utrolig godt inntrykk av han fra å med jeg startet å oppdage hvem han var når jeg var 12 år. At han drikker litt er jo greit nok det. Han har levd et hardt liv. Men at han er kvinnemisshandler tror jeg ingenting på.

Vært fan av denne mannen i 15 år og ikke bare for utseende og yrket han sitt men mest for han som menneske og person. Sist jeg hørte noe utrolig flott han hadde gjort var at han reiste til en kreft avdeling for barn, kledd ut som Jack for å muntre dem opp. Hvor fantastisk er ikke det♡

Hva synes dere om Johnny?

-asoe

#johnnydepp #kjendiser #kjekk #skuespiller #kvinnemisshandler #fyllik #kreft 

Min vakre Laini♡

Hei! Tenkte å starte med å dedikere innlegg til folk jeg er glad i. Dette innlegge er om min bestevenn Laini♡

Jeg og Laini møttes igjennom en felles venn for mange år siden, 10 år for å være helt eksakt! Fra første møte med Laini ble jeg veldig glad og tenkte: "yes, hun her er jo så lik meg". Det hadde jeg helt riktig i å. Like små gale og rebelske var vi begge to for 10 år siden. Ikke fult så mye nå. Begge hadde balaster i sekken vi dradde med oss me  det fine var at vi hadde hverandre og vi forsto hverandre godt i de aller fleste tilfellene. Følte at hun var den eneste i verden som forsto meg og klarte å trøste meg når ting ikke var lett. Det positive med å ha balast i sekken er at man blir så forståelsesfull, omsorgsfull og et menneske som er lett og snakke med. Og det er Laini♡ Vi har den samme type humoren og hun kan jeg diskutere og snakke med om alt, virkelig alt! Det er ho, mamma og Ole det. Eller er ting jeg diskuterer og forteller Laini som jeg ikke forteller mamma da selvfølgelig, haha. Men Laini har jeg alltid stolt på. Hun er den man har fortalt ting til uansett å smått det har vært som det ikke blir fortalt vidre. Hun er alltid på tiden. Noe jeg ikke er, stresser så i siste liten at jeg blir fort 10min forsinket. Haha. Men hun skjenner meg så godt nå at e tror ho har slått seg til ro med at e kommer 5-10min forsinket. Hun er søt uten noe grunn♡ Søt bare for å være søt. Skriver brev og kjøper gaver♡ Hun må bare vite at når hun er sånn søt så setter jeg så stor pris på det♡ Men nå er ikke jeg vanskelig å glede. Bare en god klem hadde gjort dagen min 100 ganger bedre♡ Vi har hatt våre krangler og nedturer med vi begge er heldig som ser om vi selv har vært urettferdig eller slem og beklager oss. Er så viktig å få et klart syn på ting på slutten og så bare gi hverandre en klem og legge det bak oss. Og det har vi gjort opp i gjennom. Har aldri gått mer enn noen timer før vi har innsett at dette var bare helt på tryne teit å blitt venner igjen. Nå er vi jo selvfølgelig for voksen for slik og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg kranglet med Laini♡ Jeg har en helt spesiell plass i hjerte mitt til ho♡ Vi har sett hverandre på det dypeste mørke og forsatt vært glad i hverandre og da tenker jeg et slik vennskap holder livet ut♡ Så til deg Laini: Du er et fantastisk menneske, en super bestevenn, en god mor og en snill kjæreste for Stian♡ Aldri forandre noe ved deg selv for du er fin nok og god nok akkurat sånn du er♡

- asoe  

Reise til Tahiti og Italia♡ #Ferie

Fikk veldig få spørsmål men tenkte å svare på de 2 spørsmåla jeg fikk☆

Hvordan har du det akkurat nå?

Jeg har det helt greit. Sleit med noe PTSD her for noen uker tilbake. Livet har ikke alltid vært en dans på roser så da følger slike ting med, desverre! Nå er jeg bare sliten pga alt av heldagsprøver som går i ett. Men nå er det ikke lenge til skolen er ferdig og sommerferien er her♧ Gleder meg!

Hva er drømme reisemålet ditt?

Det må bli Tahiti, har så sykt lyst til å reise til Bora Bora på en romantisk tur sammen med Ole♡ Har også veldig lyst til å reise til Italia. Vet ikke hvor i Italia men helst ved kysten. Hadde vært så deilig å gå i de søte gatene ved vannet og sett på den nydelige utsikten. De søte gondolene (båt) man kan sitte i å ha en romantisk stund med vin, bare nyte hverandres selskap og suge til seg alt av utsikt, inntrykk, byen og alt som følger med!♡

-asoe

"Jeg slår opp med deg"

Jeg skal slå opp med vekta mi, jeg vil ha en ny vekt. Jeg vil veie 64kg. Det er da målet mitt. Veier nå 75kg. Jeg var en gang veldig flink i 2015 og gikk ned 19kg på 3mnd. Fra 81kg til 62kg. Men så føler jeg at jeg gikk opp fordi jeg ble komfertabel i forholdet mitt til Ole. Men jeg vil jo helst trives med min egen kropp. Får jo høre av Ole konstant at jeg ser bra ut og at han er glad i meg uansett hvordan jeg ser ut men jeg vil være glad i min egen kropp også. Misforstå meg rett; er glad i den kroppen jeg har og går ikke rundt og uffer og klager men jeg vil oppdatere kroppen min også, ikke bare bloggen. Slenger med et bilde hvor det første bilde veide jeg 81kg og det siste veide jeg vell rundt 63-64kg.

Noen som har noen bra tips for å få stram mage? Noen her som har noen vektnedgang eller vektoppgang historier dem vil dele med meg?

Spørsmål og svar!

Siden jeg nå har blogget litt og gjort dere litt kjent med meg så tenkte jeg at jeg skulle ha et spørsmål og svar innlegg. Dere spør i vei og jeg svarer på alt i et nytt innlegg. Jeg er som en åpen bok og jeg svarer på det meste (så lenge det ikke er noe som blir ekkelt eller langt over streken). Jeg svarer lett på alt om helse, mine meninger om saker og personlige historier om meg. Så spør i vei så svarer jeg på alt når det har kommet inn en slant med spørsmål♡

Det var nydelig♡

Samboeren er så flink til å lage mat♡
I dag ble det kyllinglår marinert i løk, tomat, paprikakrydder og salt (i form i ovnen), Potetstappe og bearnaise saus.
Det var nydelig♡

Noen som har kjærester som er flinke på kjøkkenet?

- asoe

Hjemmelaget Energibar

Lagd hjemmelagde energi barer!♡
De var kjempe gode. Men fant ut jeg skulle hatt mindreveske for ble litt mer bakst. Ville jo hatt de litt sprøe. Så skal lage litt mer men da droppe rismelka!

Oppskriften:
• 3 bananer
• mūsli blanding (en liten slant)
• 135g havre
• 3 spise skje med honning
• 0.5 d Rismelk (se det ann om behov)
• 2dl mel

Her ble da slutt-resultatet:

Rare ting jeg gjør!

Ja vi alle har vell noen snåle ting vi gjør som vi tenker: "det er sikkert ingen andre som gjør dette utenom meg". Jeg har noen få snåle ting jeg gjør som sikkert får noen til å tenke at jeg er merkelig. Men slik er jeg nå bare. Jeg er glad vi alle er rare på våre egne måter.

1. Kose på øret:

Helt fra jeg var nyfødt så har jeg suttet på pekefinger og langemann mens jeg har koser på øret med den andre hånden. Det var noe jeg gjorde isteden for sutt eller kosefille. Dette er veldig flaut men jeg holdt på å sutte på fingrene fram til jeg var 12år. Mamma prøvde alt for å få meg til å slutte, men det skulle være vanskelig. Det var liksom noe trygt og kos jeg gjorde når jeg var sliten eller trøtt. Fikk til å slutte når jeg var 12 år, å godt var det. MEN jeg koser forsatt på øret med fingrene når jeg er sliten, trøtt, konsentrert eller egentlig i alle mulig sammenhenger. Er sikkert kjempe snål men. Eller kanskje jeg ikke føler barndommen var helt ferdig? Haha. Noen ting er bare vanskelig å slutte med, det er en vane og noe man er så pass vant med at man ikke helt tenker over at man gjør.

2. Drikker eddik:

Jeg blander en kork med eplecider eddik i et glass vann. Noe jeg lærte av mamma. Det smaker dritt men det hjelper for så sykt mye. Immunforsvar, tarmen osv. Dere burde gå inn å lese om det. Er virkelig verdt å starte å drikke det. Bare aldri finn på å drikk det rent uten vann for det er utrolig sterkt for spiserøret, magen og tarmene.

3. Samler på bamser enda:

Jeg har forsatt bamser fra barndommen og nye jeg har kjøpt i voksen alder. Er ikke slik at jeg koser med dem men de er så søte og gøy å spare på siden det ligger mye sentimental verdi i dem, og det er noe mine fremtidige unger kan arve. Jeg har bare ikke stappet dem i en sekk å satt dem på loftet/kjelleren.

4. Må sjekke over:

Livredd for at jeg skal glemme ting som kan skade meg og andre som eks; stekeovn, oljeovn, vaskemaskin, kaffetrakter og ulåst dør. Jeg kan ikke legge meg før jeg har sett at alt er av og at døra er låst. Så det gjør jeg hver kveld. Det er nok noe jeg har fått fra mamma også, som liten husker jeg mamma gikk og skjekket alt før vi la oss. Jeg ser jo på det som en positiv snål ting å gjøre da. Viktig å være obs på slike ting. Man skal jo passe på seg og sine♡

Har dere noen snåle/rare ting dere gjør?☆

-asoe

"Hva tror du at det feiler deg da?"

Leger som ikke tar deg seriøst eller haster igjennom timen din. Leger som har stått opp på feil ben å er frekke med deg. Ja det er noe av det verste jeg vet. En pasient skal alltid bli sett og bli tatt på alvor uansett. Dette er ikke min opplevelse jeg skriver om men en annens. Men blir bare så utrolig overgitt over leger av å til. Damen jeg skriver om har hatt mye helse plager over lengre tid og bete tenna sammen men nå var hun lei å ringte ned for å få en time på dagen. Slik systemet har blitt nå. Dama i røret sier at det ikke er noe ledig før etter påske. Bare det er jo helt på trynet ettersom dem har gått ut å sakt "få time på dagen" systemet skal funke så bra. Noe det ikke har gjort. Hadde hun visst det hadde hun jo ringt flere dager før for å bestille time. Bare her feiler legesenteret veldig. De får trøkt inn en time til ho. Hun kommer, å legen er grinete fra å med hun kommer inn på kontoret. Hoved problemet hun kom inn dit med sjekket ikke legen opp i en gang. Legen sier også at et lege preparat hun ble satt på var etter ønske fra pasient. Nei vettu hva. Skulle jeg kommet inn å sakt jeg hadde lyst på morfin også bare fått det da, NEI. Sånn fungerer det ikke. Da forsvarer pasient med at jeg trodde jo disse medisinene ble skrev ut til meg fordi jeg trodde du som lege mente jeg trengte dem. Pasient forsetter å snakke om plagene sine og forteller at jeg tenkte kanskje, eller følte kanskje at det kunne være dette osv. Man vil jo alltid lese seg litt opp på legesider på nett og om man har en del kunnskap selv så sier man jo hva man selv tenkte det kunne være. Men man vil jo forsatt at legen skal sjekke opp å gi det rette og avgjørende svaret. Da presterer legen å si; "ja hva tror du det feiler deg da?" i en frekk tone. Nei vettu hva, en lege skal være profesjonell og gi riktig medisiner, være hyggelig og ivaretakelse for pasient skal være topp prioritert. Blir mega skuffet over dette! Hun sa vell det for hun som lege skal vite best og ble fornærmet av at pasient klarte å koble symptomer opp mot sykdom. Men slik gjør jeg å, og viss en lege blir fornærmet viss en pasient har fagkunnskap om helse og sykdom og attpåtil blir frekk i tonen. Da har legen ingenting i yrket sitt å gjøre. Pasienten sa det i en spørrende tone å ventet på at legen skulle avgjøre å så får hun slengt det i trynet. Viss noe nå skulle skje for legen IKKE sendte pasienten til sykehuset på MR så får de meg på nakken..

-asoe

"Vil du Anette komme opp å lese din"

Jeg har ikke alltid troa på meg selv.
Jeg føler ikke at jeg er best i noe eller at jeg presterer slik jeg burde/vil når det kommer til skolen. Men nå i det siste har jeg vært så stolt av meg selv. Jeg har fått karakter 2 i matte, noe jeg aldri har klart på egenhånd før pga dyskalkulien jeg har. Jeg skulle ha en power point hvor jeg sammenlignet en film og boka og holdt et foredrag for læreren. Jeg grua meg masse og følte ikke det ble noe bra. Jeg kom inn å fortalte at jeg hadde veldig presentasjon angst å at dette hadde jeg grua meg masse til. Når jeg var ferdig så skrøyt han av at jeg var veldig rolig og presenterte stoffet veldig bra, angst kunne han ikke se noe til osv. Ble så lettet og stolt som klarte det selv om det var vanskelig for meg, og når jeg da får så bra respons så gjør det noe med humøret og selvfølelsen♡ ikke nok med det så hadde jeg en indre-monolog stil oppgave som skulle leveres inn. Når jeg kom til Norsk timen dagen etter ser han på meg å sier: "kan du Anette komme opp å lese din". Ble helt rød og lurte på om det var noen andre han egentlig mente. Men han ville jo ikke ha spurt meg om jeg ville lese min for klassen om ikke han syntes den var bra. Ble helt gira når timen var ferdig og humøret var bare helt på topp♡ Gjør noe med en når man gjør noe bra eller får bra tilbakemeldinger altså!

-asoe

Prøver og universitet!

Har en hel del prøver og innleveringer for tiden, + at jeg og samboeren må starte å se på høyskoler ettersom det ikke er lenge til vi skal søke! Gruer meg litt til å flytte viss jeg kommer inn. Det vil si enda lengre vekk fra Risør. Er nå litt over 1 time unna men skal vi flytte igjen kan det være alt mellom 2 til 6 timer ifra Risør!! Vet at jeg må spre vingene og oppleve litt. Men jeg er 26 år og har opplevd en hel del både i Risør og andre steder. Risør og familien er liksom mitt trygge sted og det er her jeg føler meg mest avslappet. Men er ikke redd for å oppleve nye ting. Liker bare ikke å være så langt vekk ifra familien♡ kan faktisk være vi må gå på skole i Harstad eller Alta, vet ikke eksakt hvor mange timer det er dit fra Risør men kan tenke meg det er mer enn 4timer. Men etter da 3 år og en bachelor status så kan jeg flytte hjem igjen, det er jo betryggende. Men jeg er alltid "up for" nye eventyr♡ Hode er bare så kjørt om dagen med prøve her og prøve der så er glad for at jeg har vinterferie nå♡ 4 måneder igjen på skolen og så SOMMER-FERIE☀ Jeg elsker sommeren! Kan ikke fordra slaps og store mengder med snø. Denne tiden er deprimerende. Jeg har startet hos en kiropraktor for ikke så lenge siden som hjelper med å løsne opp i en del knuter og stølhet. Mye har satt seg i muskler og rygg. Og fått meg til å både ha verk og pusteproblemer så er deilig å få løsnet litt opp i alt! Til Mandag er det naturfagsprøve så ferien min går til å øve. Ikke ønske ferien men sånn er det av og til. Ha en super vinter ferie alle sammen☆

-asoe

"Hun tørr jo ingenting"

Når angsten tar over og du ikke skal la den vinne! Jeg har slitt litt av og på med psyken de siste 6mnd. Har alltid slitt med min psykiske helse men det er først nå det psykiske har blitt noe fysisk og så går det over til psykisk igjen. La meg forklare; har slitt med angst av og på nå, så for 3 år tilbake startet jeg å slite med kraftig pusteproblemer. Det fikk meg til å få veldig panikk og angst. Så psykisk med fysisk så psykisk igjen. Vet ikke om det gikk ann å forstå helt men. Angsten må jo komme av noe tenker jeg. Store forandringer er en ting som får meg til å få litt panikk og som utvikler seg til fysisk angst smerter/vondt. Som den gangen jeg skulle til Syden med Ole etter å ha vært sammen i 5mnd og jeg hadde aldri vært i Syden før. Hele turen prøvde jeg å kose meg men jeg slet så med pustevansker, noen dager var bedre enn andre og Ole var så forståelsesfull men det var da en stor fremmed forandring for meg. Jeg tok meg sammen men lå å heiv etter pusten på kveldene. Når jeg og Ole nå for snart 6 mnd siden flyttet til Arendal og startet skole så startet angsten og pustevanskene igjen, stor fremmed forandring og jeg føler meg helt ute av mitt element og komforsone. Det eneste som får meg til å slappe av noen dager er at Ole er med meg. For meg så hører jeg folk si; "herregud å pingle, dritt unge." "Hun tørr jo ingenting." "Hypokonder". Og det er vell bare det jeg er redd folk tenker som kanskje ikke har noe kjennskap til #angst og #psykiske lidelser. Men nå håper jeg jo ikke folk tenker det. Alle har en #psykisk helse og alle har det forskjellig! Jeg trodde jeg var klar til å ta vare på andre som sleit men tror jeg må ta vare på meg selv først. Og så må jeg starte å ta til meg de store forandringene i livet og lete etter de positive tingene og ikke tenke på alt som kan være negativt eller ting som kan skje. Da blir det bare #katastrofe tenking og jeg kommer ikke langt med det. Men er jo enklere å si enn å gjøre. I natt har jeg lakt og hevet etter pusten med skarpe smerter i brystet, når jeg endelig fikk sove så hadde jeg så ekte #mareritt at jeg våknet i panikk hvert 10 minutt. Våknet å følte meg helt #mørbanket! Jeg håper at en dag kan jeg bare være helt avslappet når det kommer til store forandringer og ikke få så mye nerver rundt det. Jeg har tenkt å oppta en hobby jeg hadde for 10 år siden; modellering i leire♡ så tenker jeg at det kan være litt #terapi!

Det knyter seg og jeg får panikk!

Har slitt med pustevansker i snart 3 år. Ingen leger har funnet ut noe. Kom meg til en lungespesialist her om dagen og fikk beskjed at jeg hadde en anelse astma, ikke noe ille alvorlig. Men det irriterer meg at de ikke fant ut noe annet fordi jeg hadde trodd det var noe verre utifra hvor ille pusten min er til tider. Nå har jeg da startet med astma medisin og håper den skal hjelpe. Men helt ærlig så tror jeg det er en blanding av angst og en liten anelse astma. Og at angsten gjør astmaen verre enn hva den er. Psykisk og fysisk henger jo sammen hånd i hånd. Det er bare så slitsomt og få en sånn angst følelse over seg og så blir pusten hundre ganger verre. Føle på panikken og at halsen krymper sammen og pusten blir tyngre å trekke ned. Føler at det eneste som får roet meg litt ned er å snakke med mamma. Hun har alltid vært en stor hjelp når det kommer til mitt psykiske vesen. Hun er den mest beroligende og støttende personen å snakke med♡ Angst er helt forferdelig når det kommer over deg. Jeg blir somregel fysisk dårlig men det er jo fordi jeg tenker det verste og da får jeg plutselig "100 diagnoser" i det angsten står i som verst. I skrivende stund sliter jeg med pusten og oppdaget en klump på halsen som klødde. Jeg har så angst for at halsen skal tette seg helt og jeg ikke skal få puste, det er somregel det angsten min går ut på. Men jeg må bare roe med helt ned, ellers går jeg nok helt av skaftet. Noen ville kanskje kalt meg hypokonder eller en klager men så enkelt er ikke dette altså, det er en psykisk sak som jeg må jobbe med. Og det er nok mange der ute som sliter med det samme. Kunne jeg roet meg helt ned eller sakt til meg selv at dette er bare tull, så hadde jeg gjort det før lenge siden. Jeg vil bare si hvor stolt jeg er av alle som har sosial-angst, panikk-angst eller noen andre angst typer som står i det og prøver å hjelpe seg selv eller spør om hjelp og ikke gir opp. All creds too you♡ psykiske ting uansett hva det er må frem i lyset og man må slutte og ha så tabu rundt det! Husker som liten så hadde jeg en frykt/angst for flere ting men som jeg vokste av meg. Flere av de tingene som jeg sleit med da har kommet tilbake. Men jeg er eldre og klokere å jeg vet å være min egen hjelp♡ selv om det alltid er godt å ha noen å snakke med når det kommer til det psykiske! Man skal aldri skamme seg over å ville gå til en man er glad i å spør om å snakke når man sliter.

-asoe 

Jeg var så psykisk nedkjørt at jeg orket ikke livet lengre!

I dag har jeg tenkt å skrive om psykisk lidelse. Eller mer spesifikk OCD (obsessive compulsive dissorder).

Ser på nett og hører fra folk at mange tar veldig lett og humoristisk på denne sykdommen. Virker ikke ut som folk

faktisk tar det for å være en sykdom en gang. Gradevis fra jeg var ung startet jeg å få tendenser til OCD,

og når jeg var 14 år slo det for fult ut. Jeg slet med dette i nesten 1 helt år, med intens hjelp av psykolog og egentrening

ble jeg bedre men sykdommen vil alltid være underliggende og kan blusse opp igjen. Det året jeg var syk er det verste

året i mitt liv. Jeg skal være veldig rett på sak om hvordan det påvirket meg. Jeg sluttet nesten helt å spise, når jeg først fikk

i meg noe så var det usunt, jeg gikk opp en del kilo. Jeg trakk meg helt vekk fra omverden og det sosiale og sperret meg inne.

Jeg var inne hele dagen men når mørket kom klarte mamma å få meg ut å gå en tur. Det aller verste med sykdommen var

at jeg rev meg vekk fra alle andre i familien og jeg ble livredd nærkontakt. Klem og kos var helt uaktuelt. i mitt hode forbant

jeg dette med noe seksuelt. Jeg var livredd for å sove for var redd det skulle skje noe med meg mens jeg sov som ikke jeg ville

våkne av eller ha kontroll på. Alle dagene mine gikk til å slavisk skrive i en bok alt som skjedde rundt meg i den minste detalj.

Jeg mistet kontakten med vennene mine på skolen og alle andre mennesker rundt. jeg lå bare å stirret i en vegg når jeg ikke

skrev i boka mi eller vasket vekk hendene mine pga jeg var livredd bakterier. Jeg var blant annet veldig redd for å dusje for jeg

klarte ikke å ha nærkontakt med meg selv en gang. Jeg var så psykisk nedkjørt at jeg orket ikke livet lengre. jeg tenkte ofte

at jeg ikke ville leve og hva jeg skulle gjøre for å avslutte det helvete jeg bodde i. Med stor hjelp av Mamma og psykolog ble jeg

gradevis bedre. nå 12 år etter kan jeg ha små ting som å ville ha det ryddig rundt meg og jeg overdriver kanskje litt med støvsugeren.

Men jeg er vertfall ikke like ille som den gang jeg ønsket å ta mitt egent liv. Så når folk sier de har "såå OCD" fordi dem liker og brette

hånddukene fint eller støvsuger 2 ganger i uken så blir jeg såret og lei meg. for det jeg gikk igjennom var tungt og vanskelig og når folk

skriver eller sier slik så føles det ut som dem tråkker på meg og det jeg gikk i gjennom. Men jeg er sterk og jeg er fortsatt her. Så med dette

håper jeg folk endrer syn på OCD.

-asoe

Frykt!

Frykten for å miste noen. Følelsen av at man kan miste noen og det er absolutt ingenting man kan gjøre med det. Jeg hater at noe kan skje som er så forferdelig eller så utrolig trist og jeg har null kontroll til å påvirke det. Når jeg har opplevd å miste noen om det har vært dødsfall eller et kjærlighets brudd/vennskap brudd så har jeg bare ikke ville se det komme, når det kom klarte jeg ikke å ta det over meg. Jeg bare lekte at det ikke var slik som det egentlig var. Bare gikk videre uten å ta det inn over meg eller tenke på det eller sørge. Jeg har felt flere tårer men så har jeg "tatt meg sammen". Jeg takler dårlig store forandringer og det å ikke ha noen/noe i livet som er trygt lengre! Forandringene er så store at jeg fortrenger det. Jeg kan ikke se for meg det livet jeg lever nå uten dem som er i det. Dem jeg har nærmest er brikkene i livet mitt som får mitt liv til å bli helt. Vært å leve! Mangler det en eller flere brikker er ikke jeg meg lengre. Sikkert en merkelig måte å tenke men det er slik jeg føler det. Jeg forandrer meg litt etter litt til det negative (psykisk nedkjørt) for hver brikke som mangler. Jeg har et lite puslespill med max 25 brikker. Jeg mangler 7 brikker. Jeg vil aldri mer miste flere brikker. Men jeg vet at så heldig er jeg ikke. Et litt sentimentalt innlegg i dag. Noen dager tenker jeg mer enn andre. -asoe

Dagens utblåsning - Dyrepoliti;

Ser utover den kalde atmosfæren, de gule sprø bladene blir kastet rundt av den milde vinden.

Det er høst. Jeg er ikke glad i høsten. Den er kald og det er bare en påminnelse på at vinteren er rett rundt hjørnet.

Man blir blek, syk og man sklir ofte å skader både bein og hofter. Gleder meg til jul da. Jeg vil ha snø på julaften men bare på julaften.

Det er nok for mye å spør vær-gudene om. Men over til noe helt annet! DYREPOLITI!

Jeg blir så trist og lei av å høre om knivdrap av katter, avliving av hunder som man mener er "farlig" og dyr som blir neglektet.

Jeg er veldig for at vi skal på dyrepoliti i alle fylker i Norge. Dyrebeskyttelsen gjør en super jobb med å ta inn dyr uten eiere og gir dem nye og fine hjem.

Men dem kan ikke gjøre alt. Vi trenger dyrepoliti så dem som ikke tar vare på dyra sine og ondsinnet mennesker får sin straff.

Ikke lenge siden vi hørte om knivdrap av en katt i Risør. Jeg har ikke hørt noe mer om denne saken i aviser eller media så kan tenke meg til at den skyldige ikke er tatt. Man hører om seriemordere og deres barndom og da hører man at det startet med at dem pina og drepte dyr.

Vi kan ikke la et slikt menneske gå fritt. Noe må bli gjort. Ser også at katter her i Arendal går for lut og kaldt vann og ikke får den helsehjelpen og omsorgen som dem trenger. Tigger i byen og bor i hull i murveggene. Jeg mener på at kommunene skulle fått mer penger til å hjelpe dyra så man kunne bygge ut og ansette flere så flere dyr kunne blitt tatt hånd om. Det var dagens utblåsning!

-asoe

 

Det å vokse opp i en småby;

Det å vokse opp i en småby som Risør er ikke bare en dans på roser. Alle tror de kjenner alle og får følelsen av at går det et #rykte så tror de fleste på det også. Ikke snakk om å "ta det for god fisk" og glemme det, eller å høre med dem det er snakk om. Nå sier ikke jeg alle gjør det! Men i ungdomsmiljøet er det desverre slik. Jeg har både vært #hore, vært #utro, snakka dritt om #bestevennene mine, kysset #kjæresten til en bestevenn, stjelt osv opp igjennom #ungdommen. Noe som selvfølgelig ikke stemmer! Vet at det fortsatt er en/to styk som driver å serverer usannheter til småbyen (funnet opp i egent hue) for å holde byen "interessant". Desverre! Men ikke alle som kan vokse opp tydeligvis. Grunn til at jeg er så glad i #Risør er byen i seg selv, fantastisk arkitektur, natur, små butikker, og selvfølgelig #venner og #familie. Det er dem som har fått meg til å ville bo i den byen så lenge jeg gjorde. Det verste med små byer og sikkert alle andre byer er #mobbing; ren ondskap som drar #selvtillit og #selvbilde ned til bunn. Man til slutt tror på hva som blir sakt og i ettertid sliter med å stole på folk og deres intensjoner. Og når det starter så tidlig som det gjorde med meg; i alder av 8-9. Jeg har fortrengt mye av #mobbingen som foregikk på barneskolen. Lakt det bak meg. Er ikke gøy å huske på den dagen jeg var så redd som 9 åring når jeg løp i fra de andre barna som sa de skulle ta meg, som resulterte i at jeg snublet i høy hastighet og smelte hue i en stein. Barna ble redd og løp tilbake, ikke for å si i fra. Så jeg ble liggende en stund alene da. Fram til jeg kom til meg selv og fikk klart å kommet meg ut av skogen og bort til en lærer. Det eneste som skjedde etter denne episoden var at jeg fikk en ispose og fikk ringe hjem til mamma. Jeg var alltid et sosialt barn som elsket og være med andre på lek og moro, men når jeg gang på gang ble avvist og kalt stygge ting så mistet jeg lysten. Hoved målet mitt med friminuttene ble da å løpe først ut, finne et trygt sted og sitte der alene til det ringte inn igjen. Noen ganger tok jeg meg sammen og så til meg selv at jeg skulle være der dem andre var uansett om dem ville ha meg der eller ei. Men det ente opp med et brekt bein og et forsøk på å drukne meg i en vannputt som akkurat var stor nok til at ansiktet mitt kom nedi. Sekk og ting var alltid bløtt eller ødelagt fordi noen hadde stjelt det og hevet det i vann. Jeg husker jeg ble overlykkelig når de som var slemme med meg inviterte meg i bursdag, jeg tenkte; kanskje de liker meg like vell og vil vi skal bli venner. Jeg fant ut i bursdagen at jeg var invitert for de mamman dems hadde sakt ALLE jentene i klassen måtte bli invitert. Jeg var egentlig ikke ønsket. Slike ting setter dype spor. Barn vet ikke hvor onde dem kan være med andre før dem er voksen og tenker tilbake. Husker ungdomskolen var litt bedre men ble fortsatt utelukket, men ikke fult så mye vold og dritt kasting. Husker jeg ble slått en gang. (Husker ikke hvorfor) men jeg sto vell opp for meg selv eller noen andre. Jeg smilte og snudde hodet mitt å sa; "vil du slå meg på den andre siden også?" Jeg ble litt tøffere på ungdomskolen. Men det hjalp ikke alltid.. Men nå skal jeg ikke si at mine barne år og ungdomskole år var bare forferdelig. Høydepunktet i løpet av et år var at bestevennen min Camilla fra Vestby kom på besøk hos naboen og var der nesten hele sommeren♡ Hadde også en nabojente jeg lekte mye med på fritiden. Men barneskolen var et rent helvetet! Men nå har jeg en kjæreste og bestevenner som er ekte og fantastisk som bryr seg og setter pris på meg. Skaden av barneskolen er at jeg ikke alltid tror på dem, selv om jeg ikke sier det høyt! Jeg vet jo at dem bryr seg, er bare jeg som må jobbe med dette og forstå at dem faktisk bryr seg og vil mitt beste♡ Må også punktere at hadde ikke min Mamma stilt opp for meg, vist omsorg og vært der for meg de åra jeg slet med skole, mobbing, sykdommer osv så kan jeg med hånden på hjerte si at jeg tror ikke jeg hadde vært her i dag! Så til deg mamma; du er verdens beste og jeg elsker deg så sånn var det for meg å vokse opp i en småby! Mye vondt men mye godt også. Men jeg klarte meg. -asoe

JÆVLA HOMO

Så på programmet som het; jævla homo i går. Veldig interessant. Lærte meg en ting som jeg stusser på som også ble tatt opp i programmet. Hvorfor er det bare menn og kvinner sammen på reklame plakater, kjærlighets kort, reklame på TV, barnefilmer osv. Er flere og flere som vokser opp med homofile foreldre og dette er helt normalt for dem. Vi lever også i 2017 og jeg synes det er helt normalt at homofile gifter seg, kysser/holder hender på åpen gate og alt annet som følger med! Trodde liksom vi alle syntes dette var like normalt som å se noen gå tur med hunden sin. Er skuffet over reklame byråer, dem som lager ting til folket men så utelukker homofile med bare å lage ting som appellere til hetrofile; kjærlighets kort til valentine med en dame og en mann som kysser osv. Man ser disse sensuelle parfyme reklamene på TV med en kvinne som blir berørt av en halvnaken mann mens hun parfymerer seg. Er jo greit det men synes nå at dem kan lage slike kort, slike reklamer og alt annet som kan appellere til homofile også. Ved å ikke gjøre det så er det akkurat det samme som å utelukke homofile fra samfunnet. Trodde verden hadde kommet lengre enn dette. Så også i serien i går at folk flippa fingeren til de to homofile som holdt hverandre i hånda.. Jeg blir så uendelig skuffer over mennesker som er så trangsynt som tenker at er ikke alle like eller tenker likt som meg så er det noe galt med dem. De menneskene som tenker slik er narsisister.. Hva tenker dere om dette? Det var det som gnagde litt i hjernebarken min i dag. Ha en flott dag alle sammen♡ -asoe

NÅR DET RENNER OVER;

Når har jeg gjort det skummel; flyttet vekk fra hjembyen min! Flytter fra Risør til Arendal pga skole/jobb. I en alder av 26 år. Er litt skummelt å flytte fra byen jeg har bodd i 26 år og skummelt å starte skole i min alder. Men nå er jeg en type som liker det gode og gamle og blir det store forandringer, ja da blir jeg stressa. Tar tid før jeg finner roen. Men nå har livet en dårlig vane av å slenge store forandringer i trynet på meg i tid og utide. SÅ jeg får bare ta det det som kommer min vei med motet oppe og ikke miste meg selv helt på veien.  Nå er jeg en relativt sterk person som sier stopp viss det blir for mye, jeg er flink til å si i fra viss det blir for mye så ikke det skal renne over. Om det er positive forandringer eller negative; Begge deler er skummelt! Men jeg tilpasser meg ting med tid. Har startet å bli vant med ny by, ny leilighet og skole nå. Fortsatt litt uvant. Kan jo si at det kanskje blir forandring i planene og at jeg fullfører mine 7mnd med å jobbe i psykisk helse så jeg får fagbrev likevell. Men tiden vil vise. Jeg håper verfall dette året her bringer meg masse godt og at jeg kan gjøre ting jeg har startet på ferdig. Veldig enkelt innlegg dette. Men er det noen temaer som er aktuelle nå som dere synes jeg burde ta opp så si i fra. Har dere noe dere lurer mer på om meg eller hva jeg mener om noe så spør så lager jeg et innlegg om akkurat det. -asoe 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen