Noen ganger finner man bare ikke.....

Ord som kan beskrive hvordan man har det eller hva man føler!

Alle har oppturer og nedturer i livet. Livet er ikke lett. Noen håndterer vonde ting på en bra og rolig måte. Mens jeg å sikkert flere bare kobler ut og viser alle følelsene man har og så blir man bare litt tom en stund. Kan jo kanskje sammenligne meg med et oppladbart batteri; fungerer en stund men så er det tomt og det må da plasseres i laderen og bli der rolig og alene en stund så det får samlet opp energi og styrke til å fungere igjen.

Jeg vokste opp for lenge siden og vet hva som er bra og ikke bra for meg. Men selv om man er voksen så gjør man ting som ikke er bra for deg uten å egentlig se det. Må komme et knekk eller du må selv få en åpenbaring før du innser at her må jeg endre mine veier. Jeg har vell fått et lite knekk og innsett at jeg har vært lost en liten stund uten å ha fått en real åpenbaring på at her må noe endre seg. Jeg skal nå endre flere av mine veier og tenke nøyere igjennom alt av valg jeg tar og ikke ta valg ut fra hjerte og bare tenke moro. Alt skal ikke være moro. Jeg må bare lege meg selv en stund først.

Som sakt, livet er ikke bare moro og fint. Livet skal være litt hardt. Å jeg håper de fleste takler motgang. Jeg har fått en del av det opp igjennom men jeg er her forsatt. Så selv om ikke jeg ser på meg selv som sterk så er jeg kanskje det likevell da. Selv om akkurat nå så orker jeg ikke være sterk så jeg har forstått at batteriene mine trenger å lades og da helst litt på overtid.

Så lenge man viser at man har kjærlighet å gi, griner fordi man har det vondt for seg selv og andre, viser anger, Er ærlig med seg selv og andre og alltid står opp for seg selv, andre og ikke gir opp på noe/noen som betyr verden for deg. Da er du et godt menneske♡

Vi er ikke feil fri, vi alle gjør feil, vi alle har en psyke og sånn er det bare. Snakk om det, gjør det som får deg til å bli et bedre menneske og ta hensyn til din egen psyke. Aldri skyv ting vekk. Ting blir aldri bedre av det.

Da går jeg tilbake til å lade batteriene mine. Ha en fin natt, alle sammen.

-asoe

SOGNDAL- du e vakker!

Da har jeg bodd i Sogndal i 2 uker, det føles ut som flere måneder. Jeg har kjent på savn og ensomhet den siste uka men nå de siste dagene har det hjulpet seg. Savner venner, familie og Risør. Ikke det at jeg er ensom her oppe siden jeg har blitt kjent med noen og jeg har Ole. Men er bare den ensomhetsfølesen siden jeg er ny i byen, kjenner egentlig ingen enda og savner alt hjemme. Men det løsner nok. Så blir jeg bedre kjent med folk, får kommet meg i arbeid og blir bedre kjent med byen.

Har vært fadder-uker nå. Masse konserter og quiz på et sted som heter meieriet. Har kosa meg masse med å bli kjent med plassen.

Gleder meg masse nå til intervjuet mitt. Krysser fingrene☆

Gleder meg enda mer til jeg skal hjem på ferie. Vet jo ikke enda når det blir. Men savner alt hjemme.

-asoe

"Du som er s frisk"

"Ja du som er så frisk å fin burde jo ikke sitte der å ikke gjøre noe, kom deg i jobb skulle du gjort for lenge siden". Noen gang fått slengt den kommentaren etter deg?

Sikkert mange som har det. Og selv om man til å med sier at man sliter/har slitt psykisk så forsatt forstår ikke vedkommende hvorfor du ikke er i jobb eller gjør mer ut av livet. Da mener jeg den personen aldri har slitt psykisk og vært langt nede, om de ikke kan forstå seg på deg og din psyke.

Dette tar jeg ikke opp fordi jeg føler noen ikke forstår seg på meg eller psykisk helse. Synes bare dette er et viktig tema å ta opp.

Fra tidlig alder har jeg slitt psykisk, fra ungdommen fikk jeg psykisk diagnose og jeg har hatt min del av motgang. Jeg har vært i jobb å har ikke noe fysisk som gjør at jeg ikke kan gå på jobb. Men et menneske ved et øyekast kan se frisk og rask ut men det er ikke hva øye kan se som definere om et menneske er frisk eller ei.

Jeg klarte ikke den siste jobben jeg hadde pga 2 psykiske knekk jeg hadde iløpet av jobb perioden jeg var der. Jeg anser meg selv som en utrolig sterk person som tåler en del. Men noen ganger er bare nok, NOK.

Men jeg er en som henter meg fint inn igjen. En knekk kan man få i livet og det er ikke noe man kan styre og det vil gå utover deg der du er om det er hjemme eller på jobb. Selvfølgelig tar du på deg et smil når du er på jobb men når det renner over glasset så gjør det bare det. Da mener jeg at jeg ikke klarte å gå på jobb mer.

Nå er jeg på topp, jeg har fullført 1 år på voksenopplæring. Selv om ikke jeg kom inn på universitet så har jeg søkt på jobber og vært i kontakt med kommunen dit jeg flytter så jeg skal få fullført lærling tiden min.

Nå ser alt lyst ut. Jeg er en som aldri gir opp eller setter meg ned, jeg tar bare en pause i livet når jeg trenger det for å hente inn krefter igjen. Gleder meg masse til neste kapittel i livet mitt!

Tok meg forresten et langt og godt bad i sjøen i dag, det var deilig. Før regn og torden kom da selvfølgelig. Blir masse oppdateringer når jeg flytter opp til Sogndal her på bloggen.

-asoe

Fremtidsplanene fremmover

Hei igjen!
Har jo flyttet fra Arendal og er nå hjemme i Risør. Bør litt her og der fram til vi får svar på søknadene til universitet. Jeg gru gleder meg for har sykt lyst å komme inn. Men snitte mitt ligger på 3,46. Har vært motivert og gjort så godt jeg kunne men matematikken har vært vanskeligere enn noen gang. Det samme med Naturfagen. Og med ADD og dyskalkuli som diagnoser så er det vanskelig. Men jeg krysser fingrene på at jeg kommer inn.

Og om ikke så har jeg en plan B, Ole har noe bedre snitt enn meg så vi satser på at han kommer inn. Vi flytter dit han kommer inn og jeg tar opp lærlingtiden min der, som er da 8mnd igjen av. Blir der til han er ferdig på skolen å så flytter vi tilbake til Risør. Uansett hvilken vei det går så skal vi begge ha noe å gjøre hvertfall.

Faller alt virkelig i grus og ingen av oss kommer inn så blir det til at vi blir boende i Risør, jeg tar opp lærlingtiden min her mens han jobber. Ikke at det er verdens undergang men hadde vært supert om en av oss kom inn på universitetet da. Men ja. Nå skal jeg nyte sommeren i Risør med venner og familie♡

- Hva er planene deres i sommer?
- Har dere søkt dere inn på universitet?

-asoe

Livet; hva man skal tle!

Hva skal man tåle egentlig? Før mye er for mye. Har alltid surfet igjennom ting. Har det kommet opp noe så tar jeg det der og da og legger det bak meg. Jeg prosseserer ikke noe der å da. Jeg bare tar det som det kommer.

Før var jeg en som aldri tok sorger på forskudd eller uroet meg for ting som kunne skje. Jeg levde bare i nuet. Jeg har aldri vært flink til å ta ting på sparket men før klarerte jeg det hvertfall, kommer ting for fort på nå så går jeg bare i lås.

Å eldre jeg har blitt å mer kommer til overflaten av ting jeg bare "tok der å da å så gikk videre" tilbake. Jeg har sikkert ikke virkelig tatt å følt, kjent, mentalt og psykisk kjent på alt på min vei som jeg burde. Jeg var en carefree type som aldri uroet meg ordentlig før noen faktisk sa at nå bør du uroe deg. Jeg vet ikke om dette er en slik "gammel" dame ting, det å uroe seg for ting som kan skje og hele tiden være litt på vakt. Kan tenke meg det er en blanding av det og en smule av OCD som har sneket seg tilbake.

Det er hvertfall utrolig slitsomt psykisk. Og er ikke bare å si til seg selv: "skjerp deg Anette, ikke ta å uro deg for ting som ikke en gang har skjedd". Psyken er et vanskelig puslespill som det virkelig ikke er en oppskrift på.

Men jeg har vært igjennom en del stormer med psyken min så skal da takle noe stress og uro også.

Nå er det 12 år siden jeg gikk til en psykolog som ga meg alt verktøyet til å holde psyken glad og fornøyd så at jeg arbeider med en rusten hammer kan jeg vell si jeg gjør. Ta en ting av gangen. Ikke tenke katastrofe tanker eller være redd noe fælt som har skjedd skal skje igjen. Det gjør ikke godt for meg eller noen rundt meg.

Er så godt å få være ærlig om psyken min her. Før kunne jeg snakke om alt som ikke var greit når psyken gikk litt ned og hjem og jeg følte det var så mye bedre etter på når jeg hadde snakket om det. Men med åra har jeg blitt en litt innelukket type som ikke har så lett for å snakke med folk om hva som foregår med psyken min. Men å skrive om det her får jeg til. Så det hjelper.

Jeg følte når jeg var yngre at jeg måtte ikke snakke om psyken min til andre enn mamma, ikke at jeg ville det heller for Mamma hjalp meg mest og jeg hadde ikke behov for andre men Jeg skammet meg så for at jeg sleit så. Jeg visste og vet hvor noen kan være dømmende og var redd for å bli sett ned på. Men jeg vil ikke at psykisk helse skal være noe tabu belagt.. Så alle som leser dette: snakk med noen, skriv, få det ut og ikke skam dere. Det er helt normalt og det viktigeste man kan gjøre er å snakke om det. Det hjelper deg og andre som kanskje selv sliter med noe. Snakker ingen om det blir det glemt og det går tilbake til å være noe man ikke snakker om som er unormalt og det vil vi ikke♡

-asoe

Sommerferie og flytting!

Da er vi ferdig på skolen.
Endelig sier jeg bare. Studiespesialiserende på voksenopplæring er hardt og slitsomt så er veldig glad det er over nå. Jeg har hatt oppturer og nedturer iløpet av året. Noen dager har psyken vært bedre enn andre. Men jeg har hatt mye mestringsfølelse også. Jeg har dyskalkuli og aldri stått i et mattefag før. Jeg besto 1P matte i år. Du kan vell si jeg var sykt stolt av meg selv. Jeg har møtt noen fantastiske mennesker i året som har vært i tillegg til at matte/naturfag læreren vår er en utrolig flink og god lærer med mye omsorg og humor, tålmodig var han å. Og det er det jeg setter pris på i en lærer. Uansett å flinke lærerene var så klarte jeg ikke å bestå. Jeg strøk i 2P matte og i naturfag eksamen. Dette var veldig underlag for meg. Men så vet jeg at jeg er så flink til så mye annet at jeg må ikke sitte å tenke at jeg ikke får til noe. Skal ta ferdig lærling tiden min å så om jeg har lyst så tar jeg 2P matte opp igjen og så tar jeg naturfag eksamen på nytt når lærlingtiden min er ferdig. Nå driver vi å pakker ned for nå flytter vi helt i slutten av måneden. Gleder meg til å komme hjem igjen♡ Hatt en flott og lærerikt år. Etter sommeren blir det å flytte til dit samboeren kommer inn på skole. Ny by med nye mennesker igjen. Men jeg får bare omstille meg og ta inn alle nye inntrykk. Forandringer er bra selv om det er skummelt i starten.

○ Hva skal dere i sommer?

○ Blir kanskje å flytte til Porsgrunn, jeg kjenner ingen der. Noen her som kommer der i fra?

○ Noen som driver å flytter fra en by til en annen nå?

-asoe

En boks som ser ut som en 80'talls kassettspiller rundt livet.

Nå har varmen kommet for fult til Norge. Her forje uke startet den for fult og vi var ikke en gang i en sommer måned. Håper bare vi forsatt får sommer i juni, juli og august. Snakket akkurat med en som er i Australia og hun sa at der var det 18 varmegrader. Her er vi oppe i mellom 20 og 30 varme. Alltid tenkt på Australia som en veldig varmt land som har det varmt året rundt. Men der nede har de vinter i juni. Og 18 grader er visst kaldt i forholdt til hva de har om sommeren. Jeg synes det er veldig godt å få varme nå men noen dager må jeg si at det kan bli for varmt. Og da spesielt når det ikke er noe vind.

I det siste har det vært late dager på verandaen, bade i havet og fine gåturer med familie og venner♡ Jeg slapper max av nå før min siste eksamen neste uke. Om ikke jeg kommer inn på universitetet så har jeg alltid de 8mnd i helsearbeiderfaget som lærling jeg kan ta opp igjen. Er godt å ha et sikkerhetsnett!☆

Over til helsa: Jeg har slitt med både fordøyelse systemet, spiserøret og brystet i det siste. Har jo brokk og reflux så nå; ENDELIG skal jeg på sykehuset og få en ordentlig sjekk. Skal ta gastroskopi igjen. Er sånn 15 år siden sist jeg gjorde det. Første gangen var det skummelt og litt traumatisk. Måtte først gå med den lange slangen igjennom nesa og videre igjennom halsen og ned i magen. Denne var koblet til en boks som så ut som en 80'talls kassettspiller rundt livet som målte ph verdien i magen. Med den på synes jeg selv at jeg så døden nær ut. Heldigvis ikke så ille som det ser ut som. Måtte gå med den på i flere dager. Denne gangen dropper jeg bedøvelse og narkose ettersom jeg er lite fan av det.

Så alt i alt har det vært en bra uke med at jeg nå skal bli grundig undersøkt, vært å badet masse som ikke er ofte jeg gjør, spist god mat og vært mye ute i finværet med venner og familie♡

○ Har du noen gang tatt en gastroskopi  og hatt en slik slange ned i nesa?

○ Hva har du gjort denne uka og skal denne helgen?

○Hva synes du om været vi har nå?

Meldt meg p et tv-program p NRK.

Jeg utfordret meg selv veldig nå. Og meldte meg på: "alle mot 1". Et gjette program på NRK. Tok mye av meg men jeg synes det er gøy å prøve ny ting. Må ha med meg 3 personer som hjelpere og i søknaden måtte jeg skrive ned de 3 jeg har lyst skal være med meg. Jeg skrev ned: Storebror, Pappa og Svigerfar♡ Hørte med Mamma og kjæresten men der fikk jeg fort nei. Forstår jeg også, ikke alle som vil på tv. Så da håper jeg virkelig jeg blir tatt med og at de 3 jeg skrev opp har lyst å være med. Om ikke kan jeg jo høre med noen andre. Er hvertfall veldig gøy. Og nå er søknaden sendt inn. Måtte ha med en video av meg selv som forklarte fort hvem jeg er også. Litt kleint ettersom jeg ikke filmer meg selv så ofte.

- Hva synes dere om programmet?
- Har du noen gang hvert med på et TV-program?

-asoe

Uka som har vrt♧

Uka som har vært har jeg og samboeren hatt fri fra skolen og vært hjemme i Risør♡ 17.mai ble tilbringet med venner og familie. Det ble is, lunch, frokost og grillings. Har fått en type prolaps (rettelse; jæskelig vondt og stiv) i ryggen og det eneste som hjelper er å gå så det har jeg gjort en del. Men deilig å slappe av litt å.
Vært så godt og varmt i det siste så har blitt en del solbading. Nå har samboeren fått seg sommerjobb også. Har selv søkt på 3 steder så jeg venter bare på svar. I dag var det lang tur med Luna. Luna er hunden til Pappa og de, så vi har vært hos dem å passet henne i 3 dager♡
-Hva gjorde dere på 17.Mai?
- Hvordan har dere tilbringet fri dagene i det siste?

Be om tilgivelse for dine synder

Du må be om tilgivelse for dine synder for det du har gjort, sakt og tenkt.

Det er noe av det som blir sakt i kirka på en gudstjeneste. Jeg synes det er forferdelig.

Jeg som er en tidligere OCD pasient så er det ekstra sårt å høre at jeg skal be om tilgivelse for hva jeg har tenkt. Jeg tenkte mye og tenker forsatt og mye av det som foregår i hode er ikke mine tanker, det er tomme tanker som ikke gir mening. Det er dumme tanker som jeg ristet av meg. Det er ikke meg. Vi alle kan tenke dumme ting som man ikke mener og som man ikke kjenner seg igjen i. For hue og tanker er vanskelig å forstå seg på. Men tenker man noe dumt man ikke mener så synes ikke jeg det gjør deg til et slemt menneske som burde be om tilgivelse. Synes du?

Helt ærlig blir jeg lei meg når det kommer opp i talen til presten. Jeg er en snill jente som er snill og omsorgsfull med alle rundt meg. Og at jeg av og til tenker teite ting jeg ikke mener skal gjøre meg om til noe annet: NEI virkelig ikke. Så jeg folder ikke mine hender og ber om tilgivelse for mine tanker. Mine tanker skader ingen. For utenom meg selv om jeg lar dem. Å det har jeg lært å ikke la dem gjøre.

Så jeg skal folde mine hender for å be om alt annet godt men IKKE om tilgivelse. Jeg har ikke noe nå jeg trenger tilgivelse for♡

Og er det noen som har blitt syk eller sliter psykisk så ber jeg for dem♡ Ber veldig lite men når det kommer til andres psykiske og fysiske helse så ber jeg når det trengs♡

-asoe

En dag fylt av latter og trer♡

Linnėa sin konfirmasjon☆

Var en flott konfirmasjon til lillesøsteren min Linnéa i dag. Er så snålt at tiden har gått så fort. Føles ut som i går jeg ble kjent med den søte 6-åringen♡ Hun var meget sta og hun kunne slenge med leppa MEN hun har nå vokst opp til å bli en fantastisk søt, snill og omsorgsfull 14 åring (snar 15)♡ En jente med bein i nesa og styrke til tusen. Hun er jo som fjortiser flest men hun har ikke glemt oss. Så flink til å tilbringe tid med familien og være tilstede selv om ungdommen helst vil være ute og slappe av med vennene. Hun får tid til alt♡ Er så stolt av den jenta og snart kvinnen hun har blitt. Jeg er ikke noe god til å holde taler så det gjorde jeg ikke i dag. Angrer litt nå men så skriver jeg da et lite innlegg her isteden♡ Var masse fine taler som ble holdt og jeg og flere gren både 2 og 3 ganger. Sommer vær fikk vi å. Var en strålende og flott dag.

-asoe

Kreft og emosjonell fraskrivelse

Kreft er en vond ting og takle uansett om det er du som har det eller du er prrende til noen som har det.

jeg har mistet 2 stykker til kreft og har 2 som overlevde. Det se noen ligge i en seng visne bort og det er ingenting jeg kan gjre enn godta det. Sitte der og holde dem i hnden til siste pust. Det er vondt. Jeg vil vre sterk for alle andre og vise at jeg kan takle alt som kommer min vei, men er grenser p hvor mye et menneske skal tle.

Husker frste gang jeg mistet noen til kreften, det var min bestemor. Jeg var 16 r. Jeg ville ikke forlate rommet. Jeg ville vre der. Ikke at jeg hadde lyst oppleve at noen gikk vekk men jeg ville ikke at hun skulle vre alene. Jeg ville at hun skulle fle at vi var der, fle kjrligheten vi hadde for henne. Var ikke bare jeg som var der. Var flere fra familien. Men jeg ville at hun skulle vite at jeg var der jeg ogs. Mange tar sitt siste pust etter at folk tror dem har gtt vekk. Jeg hadde aldri opplevd dette s synes det var veldig traumatisk. Jeg grein over at bestemor var d, men s pustet hun igjen. Jeg skrek ut hun lever enda. Men fikk da beskjed det var normalt nr noen gikk vekk. Enda mer traumatiserende.

det skulle ikke g 1 r en gang fr jeg fikk beskjed at min strste stttespiller, bestevenn og veileder i livet hadde ftt bryst-kreft. Min mamma. Jeg var da 17 r. Jeg ble knust. Bare 5 r fr nr jeg var 12 r trodde jeg at jeg skulle miste mamma. Nr jeg vknet av masse rabalder og min bror var hysterisk i rommet ved siden av. Jeg sto opp og gikk inn og fant min bror p gulvet som omfavnet min mor som l p gulvet bevistls. Jeg ble livredd. Husker lite men husker jeg gikk inn i sjokk. Husker hun vknet igjen og vi kom oss til sykehuset. Vi alle var sikker p at det var hjerteinfarkt men vi fant ut nr vi kom bort det var stress. For en 12 ring og se noe slik og ikke forst s mye s gr det godt inn p en.

men nr mamma fikk kreft diagnosen nr jeg var 17 r s raste hele livet mitt sammen. Alle har jo sine mter reagere p nr det skjer noe flt eller man fr en slik beskjed. Noen har sakt jeg reagerte feil. Men jeg mener det ikke er noe fasit p slik.

jeg startet fly ute p natten. Reise vekk. Tydde til alkohol og mye av det. Jeg var s tom. Jeg hadde ikke grenser eller begrensninger til noe. Noen dager vknet jeg opp og ikke husket noen ting. Jeg hadde ndd bunn. Nr mamma fikk beskjed at hun hadde ftt kreft for andre gang som da var mitt i den tiden hun allerede hadde kreft for frste gang flte jeg alt hp var ute. Jeg s for meg et liv uten mamma. Noen som for meg ikke var noe liv i det heletatt. Mammaen min er den sterkeste dama jeg skjenner og hun overlevde kreft 2 ganger. Jeg vet at min reaksjon og oppfrsel til at mamma fikk kreft ikke hjalp henne og jeg m leve med at jeg tok feil valg. Men jeg var ikke meg selv. 

Nr samboeren min fikk kreft var jeg livredd for f samme reaksjon som nr mamma fikk. Heldigvis s gjorde jeg ikke det. Jeg stilte opp var med han p alt. Men inni meg flte jeg meg kald og tom. Som at jeg ikke fikk noen reaksjon i det hele tatt. Men det var vell min reaksjon det da. Kroppen min var der men hue mitt var langt vekk. N er ogs samboeren kreft-fri.

i fjor mistet jeg mor (bestemor) til kreften ogs. Eller hun fikk beskjed hun hadde men de visste ikke om det var god eller ondartet. Men pga alderen s ville de ikke operere. Jeg husker jeg satt ved siden av sengen hennes i time etter time. Jeg sang p litt gamle sanger og smeiket henne p kinnet og fortalte hvor glad vi alle var i ho. Jeg husker 06:20 som at det var i gr. Nr pleieren s opp p klokken. Det er hvertfall det tallet som er limt fast i hodet mitt. Jeg sovnet men heldigvis vekket hun meg. Jeg fikk holdt henne i hnden og fikk sakt: jeg er glad i deg. 

-asoe

 

Sorry!

Hei!

Sorry lite blogging denne uka. Vært så mye med skole og så har jeg vært i konfirmasjon. Vært i dårlig form i tillegg så ble lite blogging. Skal få lagt ut 1 eller 2 innlegg om de temaene jeg skrev forje gang. I dag fylte begge pusene mine 7 år♡ Så i dag ble pusene vartet masse opp med kos og god mat☆

Han vi var i konfirmasjon til fikk 31.000kr. Hvor mye fikk dere når dere sto til Konfirmasjon? Jeg selv fikk 14.800kr + noen smykker♡ Skal i konfirmasjon til lillesøsteren min til helga igjen, gleder meg♡

-asoe

Trenger inspirasjon☆

Hei☆

Jeg er litt tom for idéer på hva jeg skal skrive om. Eller er så mye jeg kunne ha skrivet om men vet ikke hva som er av mest interesse å lese om. Så om dere har noe dere vil jeg skal skrive om så er det bare å kommentere ønsker!

Her er jo noen temaer som jeg kan skrive om:
▪ Når jeg ble syk med OCD som 14åring
▪ Min reaksjon/oppførsel tiden etter jeg ble frisk av OCD.
▪ Hvordan jeg opplevde og reagerte til at mamma fikk kreft når jeg var 17år.
▪ Min og Ole sin Historie♡
▪ Mitt slit og styr med skole og karakterer (dyskalkuli, presentasjons angst og ADD)
▪ selvskadingen (15-23 år)
▪ Dødsangst
▪ Mobbingen på skolen
▪ Overgrep

Dette er noe av det jeg kan skrive om viss det er av noe interesse. Som sakt jeg er en veldig åpen person og vil sette lys på ting. Fjerne frykt og skam rundt temaer og få andre til å åpne seg. Det beste for psyken er å snakke, snakke høyt og det å være sterk for deg selv ikke minst, men også for andre♡

-asoe

Johnny Christopher Depp til Norge!!!

Det er nok mange der ute som synes denne mannen er noe av det heiteste de har sett. Jeg er nok en av de som synes det ja. Johnny har jo spilt i en gruppe nå over en tid og jeg håper så utrolig og inderlig at dem skal komme til Norge å ha en konsert.

Mange som sier han er kvinnemisshandler og fyllik men jeg tror ikke på det. Jeg har fått et utrolig godt inntrykk av han fra å med jeg startet å oppdage hvem han var når jeg var 12 år. At han drikker litt er jo greit nok det. Han har levd et hardt liv. Men at han er kvinnemisshandler tror jeg ingenting på.

Vært fan av denne mannen i 15 år og ikke bare for utseende og yrket han sitt men mest for han som menneske og person. Sist jeg hørte noe utrolig flott han hadde gjort var at han reiste til en kreft avdeling for barn, kledd ut som Jack for å muntre dem opp. Hvor fantastisk er ikke det♡

Hva synes dere om Johnny?

-asoe

#johnnydepp #kjendiser #kjekk #skuespiller #kvinnemisshandler #fyllik #kreft 

Min vakre Laini♡

Hei! Tenkte å starte med å dedikere innlegg til folk jeg er glad i. Dette innlegge er om min bestevenn Laini♡

Jeg og Laini møttes igjennom en felles venn for mange år siden, 10 år for å være helt eksakt! Fra første møte med Laini ble jeg veldig glad og tenkte: "yes, hun her er jo så lik meg". Det hadde jeg helt riktig i å. Like små gale og rebelske var vi begge to for 10 år siden. Ikke fult så mye nå. Begge hadde balaster i sekken vi dradde med oss me  det fine var at vi hadde hverandre og vi forsto hverandre godt i de aller fleste tilfellene. Følte at hun var den eneste i verden som forsto meg og klarte å trøste meg når ting ikke var lett. Det positive med å ha balast i sekken er at man blir så forståelsesfull, omsorgsfull og et menneske som er lett og snakke med. Og det er Laini♡ Vi har den samme type humoren og hun kan jeg diskutere og snakke med om alt, virkelig alt! Det er ho, mamma og Ole det. Eller er ting jeg diskuterer og forteller Laini som jeg ikke forteller mamma da selvfølgelig, haha. Men Laini har jeg alltid stolt på. Hun er den man har fortalt ting til uansett å smått det har vært som det ikke blir fortalt vidre. Hun er alltid på tiden. Noe jeg ikke er, stresser så i siste liten at jeg blir fort 10min forsinket. Haha. Men hun skjenner meg så godt nå at e tror ho har slått seg til ro med at e kommer 5-10min forsinket. Hun er søt uten noe grunn♡ Søt bare for å være søt. Skriver brev og kjøper gaver♡ Hun må bare vite at når hun er sånn søt så setter jeg så stor pris på det♡ Men nå er ikke jeg vanskelig å glede. Bare en god klem hadde gjort dagen min 100 ganger bedre♡ Vi har hatt våre krangler og nedturer med vi begge er heldig som ser om vi selv har vært urettferdig eller slem og beklager oss. Er så viktig å få et klart syn på ting på slutten og så bare gi hverandre en klem og legge det bak oss. Og det har vi gjort opp i gjennom. Har aldri gått mer enn noen timer før vi har innsett at dette var bare helt på tryne teit å blitt venner igjen. Nå er vi jo selvfølgelig for voksen for slik og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg kranglet med Laini♡ Jeg har en helt spesiell plass i hjerte mitt til ho♡ Vi har sett hverandre på det dypeste mørke og forsatt vært glad i hverandre og da tenker jeg et slik vennskap holder livet ut♡ Så til deg Laini: Du er et fantastisk menneske, en super bestevenn, en god mor og en snill kjæreste for Stian♡ Aldri forandre noe ved deg selv for du er fin nok og god nok akkurat sånn du er♡

- asoe  

Reise til Tahiti og Italia♡ #Ferie

Fikk veldig få spørsmål men tenkte å svare på de 2 spørsmåla jeg fikk☆

Hvordan har du det akkurat nå?

Jeg har det helt greit. Sleit med noe PTSD her for noen uker tilbake. Livet har ikke alltid vært en dans på roser så da følger slike ting med, desverre! Nå er jeg bare sliten pga alt av heldagsprøver som går i ett. Men nå er det ikke lenge til skolen er ferdig og sommerferien er her♧ Gleder meg!

Hva er drømme reisemålet ditt?

Det må bli Tahiti, har så sykt lyst til å reise til Bora Bora på en romantisk tur sammen med Ole♡ Har også veldig lyst til å reise til Italia. Vet ikke hvor i Italia men helst ved kysten. Hadde vært så deilig å gå i de søte gatene ved vannet og sett på den nydelige utsikten. De søte gondolene (båt) man kan sitte i å ha en romantisk stund med vin, bare nyte hverandres selskap og suge til seg alt av utsikt, inntrykk, byen og alt som følger med!♡

-asoe

"Jeg slr opp med deg"

Jeg skal slå opp med vekta mi, jeg vil ha en ny vekt. Jeg vil veie 64kg. Det er da målet mitt. Veier nå 75kg. Jeg var en gang veldig flink i 2015 og gikk ned 19kg på 3mnd. Fra 81kg til 62kg. Men så føler jeg at jeg gikk opp fordi jeg ble komfertabel i forholdet mitt til Ole. Men jeg vil jo helst trives med min egen kropp. Får jo høre av Ole konstant at jeg ser bra ut og at han er glad i meg uansett hvordan jeg ser ut men jeg vil være glad i min egen kropp også. Misforstå meg rett; er glad i den kroppen jeg har og går ikke rundt og uffer og klager men jeg vil oppdatere kroppen min også, ikke bare bloggen. Slenger med et bilde hvor det første bilde veide jeg 81kg og det siste veide jeg vell rundt 63-64kg.

Noen som har noen bra tips for å få stram mage? Noen her som har noen vektnedgang eller vektoppgang historier dem vil dele med meg?

Sprsml og svar!

Siden jeg nå har blogget litt og gjort dere litt kjent med meg så tenkte jeg at jeg skulle ha et spørsmål og svar innlegg. Dere spør i vei og jeg svarer på alt i et nytt innlegg. Jeg er som en åpen bok og jeg svarer på det meste (så lenge det ikke er noe som blir ekkelt eller langt over streken). Jeg svarer lett på alt om helse, mine meninger om saker og personlige historier om meg. Så spør i vei så svarer jeg på alt når det har kommet inn en slant med spørsmål♡

Det var nydelig♡

Samboeren er så flink til å lage mat♡
I dag ble det kyllinglår marinert i løk, tomat, paprikakrydder og salt (i form i ovnen), Potetstappe og bearnaise saus.
Det var nydelig♡

Noen som har kjærester som er flinke på kjøkkenet?

- asoe

Hjemmelaget Energibar

Lagd hjemmelagde energi barer!♡
De var kjempe gode. Men fant ut jeg skulle hatt mindreveske for ble litt mer bakst. Ville jo hatt de litt sprøe. Så skal lage litt mer men da droppe rismelka!

Oppskriften:
• 3 bananer
• mūsli blanding (en liten slant)
• 135g havre
• 3 spise skje med honning
• 0.5 d Rismelk (se det ann om behov)
• 2dl mel

Her ble da slutt-resultatet:

Rare ting jeg gjr!

Ja vi alle har vell noen snåle ting vi gjør som vi tenker: "det er sikkert ingen andre som gjør dette utenom meg". Jeg har noen få snåle ting jeg gjør som sikkert får noen til å tenke at jeg er merkelig. Men slik er jeg nå bare. Jeg er glad vi alle er rare på våre egne måter.

1. Kose på øret:

Helt fra jeg var nyfødt så har jeg suttet på pekefinger og langemann mens jeg har koser på øret med den andre hånden. Det var noe jeg gjorde isteden for sutt eller kosefille. Dette er veldig flaut men jeg holdt på å sutte på fingrene fram til jeg var 12år. Mamma prøvde alt for å få meg til å slutte, men det skulle være vanskelig. Det var liksom noe trygt og kos jeg gjorde når jeg var sliten eller trøtt. Fikk til å slutte når jeg var 12 år, å godt var det. MEN jeg koser forsatt på øret med fingrene når jeg er sliten, trøtt, konsentrert eller egentlig i alle mulig sammenhenger. Er sikkert kjempe snål men. Eller kanskje jeg ikke føler barndommen var helt ferdig? Haha. Noen ting er bare vanskelig å slutte med, det er en vane og noe man er så pass vant med at man ikke helt tenker over at man gjør.

2. Drikker eddik:

Jeg blander en kork med eplecider eddik i et glass vann. Noe jeg lærte av mamma. Det smaker dritt men det hjelper for så sykt mye. Immunforsvar, tarmen osv. Dere burde gå inn å lese om det. Er virkelig verdt å starte å drikke det. Bare aldri finn på å drikk det rent uten vann for det er utrolig sterkt for spiserøret, magen og tarmene.

3. Samler på bamser enda:

Jeg har forsatt bamser fra barndommen og nye jeg har kjøpt i voksen alder. Er ikke slik at jeg koser med dem men de er så søte og gøy å spare på siden det ligger mye sentimental verdi i dem, og det er noe mine fremtidige unger kan arve. Jeg har bare ikke stappet dem i en sekk å satt dem på loftet/kjelleren.

4. Må sjekke over:

Livredd for at jeg skal glemme ting som kan skade meg og andre som eks; stekeovn, oljeovn, vaskemaskin, kaffetrakter og ulåst dør. Jeg kan ikke legge meg før jeg har sett at alt er av og at døra er låst. Så det gjør jeg hver kveld. Det er nok noe jeg har fått fra mamma også, som liten husker jeg mamma gikk og skjekket alt før vi la oss. Jeg ser jo på det som en positiv snål ting å gjøre da. Viktig å være obs på slike ting. Man skal jo passe på seg og sine♡

Har dere noen snåle/rare ting dere gjør?☆

-asoe

"Hva tror du at det feiler deg da?"

Leger som ikke tar deg seriøst eller haster igjennom timen din. Leger som har stått opp på feil ben å er frekke med deg. Ja det er noe av det verste jeg vet. En pasient skal alltid bli sett og bli tatt på alvor uansett. Dette er ikke min opplevelse jeg skriver om men en annens. Men blir bare så utrolig overgitt over leger av å til. Damen jeg skriver om har hatt mye helse plager over lengre tid og bete tenna sammen men nå var hun lei å ringte ned for å få en time på dagen. Slik systemet har blitt nå. Dama i røret sier at det ikke er noe ledig før etter påske. Bare det er jo helt på trynet ettersom dem har gått ut å sakt "få time på dagen" systemet skal funke så bra. Noe det ikke har gjort. Hadde hun visst det hadde hun jo ringt flere dager før for å bestille time. Bare her feiler legesenteret veldig. De får trøkt inn en time til ho. Hun kommer, å legen er grinete fra å med hun kommer inn på kontoret. Hoved problemet hun kom inn dit med sjekket ikke legen opp i en gang. Legen sier også at et lege preparat hun ble satt på var etter ønske fra pasient. Nei vettu hva. Skulle jeg kommet inn å sakt jeg hadde lyst på morfin også bare fått det da, NEI. Sånn fungerer det ikke. Da forsvarer pasient med at jeg trodde jo disse medisinene ble skrev ut til meg fordi jeg trodde du som lege mente jeg trengte dem. Pasient forsetter å snakke om plagene sine og forteller at jeg tenkte kanskje, eller følte kanskje at det kunne være dette osv. Man vil jo alltid lese seg litt opp på legesider på nett og om man har en del kunnskap selv så sier man jo hva man selv tenkte det kunne være. Men man vil jo forsatt at legen skal sjekke opp å gi det rette og avgjørende svaret. Da presterer legen å si; "ja hva tror du det feiler deg da?" i en frekk tone. Nei vettu hva, en lege skal være profesjonell og gi riktig medisiner, være hyggelig og ivaretakelse for pasient skal være topp prioritert. Blir mega skuffet over dette! Hun sa vell det for hun som lege skal vite best og ble fornærmet av at pasient klarte å koble symptomer opp mot sykdom. Men slik gjør jeg å, og viss en lege blir fornærmet viss en pasient har fagkunnskap om helse og sykdom og attpåtil blir frekk i tonen. Da har legen ingenting i yrket sitt å gjøre. Pasienten sa det i en spørrende tone å ventet på at legen skulle avgjøre å så får hun slengt det i trynet. Viss noe nå skulle skje for legen IKKE sendte pasienten til sykehuset på MR så får de meg på nakken..

-asoe

"Vil du Anette komme opp lese din"

Jeg har ikke alltid troa på meg selv.
Jeg føler ikke at jeg er best i noe eller at jeg presterer slik jeg burde/vil når det kommer til skolen. Men nå i det siste har jeg vært så stolt av meg selv. Jeg har fått karakter 2 i matte, noe jeg aldri har klart på egenhånd før pga dyskalkulien jeg har. Jeg skulle ha en power point hvor jeg sammenlignet en film og boka og holdt et foredrag for læreren. Jeg grua meg masse og følte ikke det ble noe bra. Jeg kom inn å fortalte at jeg hadde veldig presentasjon angst å at dette hadde jeg grua meg masse til. Når jeg var ferdig så skrøyt han av at jeg var veldig rolig og presenterte stoffet veldig bra, angst kunne han ikke se noe til osv. Ble så lettet og stolt som klarte det selv om det var vanskelig for meg, og når jeg da får så bra respons så gjør det noe med humøret og selvfølelsen♡ ikke nok med det så hadde jeg en indre-monolog stil oppgave som skulle leveres inn. Når jeg kom til Norsk timen dagen etter ser han på meg å sier: "kan du Anette komme opp å lese din". Ble helt rød og lurte på om det var noen andre han egentlig mente. Men han ville jo ikke ha spurt meg om jeg ville lese min for klassen om ikke han syntes den var bra. Ble helt gira når timen var ferdig og humøret var bare helt på topp♡ Gjør noe med en når man gjør noe bra eller får bra tilbakemeldinger altså!

-asoe

Prver og universitet!

Har en hel del prøver og innleveringer for tiden, + at jeg og samboeren må starte å se på høyskoler ettersom det ikke er lenge til vi skal søke! Gruer meg litt til å flytte viss jeg kommer inn. Det vil si enda lengre vekk fra Risør. Er nå litt over 1 time unna men skal vi flytte igjen kan det være alt mellom 2 til 6 timer ifra Risør!! Vet at jeg må spre vingene og oppleve litt. Men jeg er 26 år og har opplevd en hel del både i Risør og andre steder. Risør og familien er liksom mitt trygge sted og det er her jeg føler meg mest avslappet. Men er ikke redd for å oppleve nye ting. Liker bare ikke å være så langt vekk ifra familien♡ kan faktisk være vi må gå på skole i Harstad eller Alta, vet ikke eksakt hvor mange timer det er dit fra Risør men kan tenke meg det er mer enn 4timer. Men etter da 3 år og en bachelor status så kan jeg flytte hjem igjen, det er jo betryggende. Men jeg er alltid "up for" nye eventyr♡ Hode er bare så kjørt om dagen med prøve her og prøve der så er glad for at jeg har vinterferie nå♡ 4 måneder igjen på skolen og så SOMMER-FERIE☀ Jeg elsker sommeren! Kan ikke fordra slaps og store mengder med snø. Denne tiden er deprimerende. Jeg har startet hos en kiropraktor for ikke så lenge siden som hjelper med å løsne opp i en del knuter og stølhet. Mye har satt seg i muskler og rygg. Og fått meg til å både ha verk og pusteproblemer så er deilig å få løsnet litt opp i alt! Til Mandag er det naturfagsprøve så ferien min går til å øve. Ikke ønske ferien men sånn er det av og til. Ha en super vinter ferie alle sammen☆

-asoe

"Hun trr jo ingenting"

Når angsten tar over og du ikke skal la den vinne! Jeg har slitt litt av og på med psyken de siste 6mnd. Har alltid slitt med min psykiske helse men det er først nå det psykiske har blitt noe fysisk og så går det over til psykisk igjen. La meg forklare; har slitt med angst av og på nå, så for 3 år tilbake startet jeg å slite med kraftig pusteproblemer. Det fikk meg til å få veldig panikk og angst. Så psykisk med fysisk så psykisk igjen. Vet ikke om det gikk ann å forstå helt men. Angsten må jo komme av noe tenker jeg. Store forandringer er en ting som får meg til å få litt panikk og som utvikler seg til fysisk angst smerter/vondt. Som den gangen jeg skulle til Syden med Ole etter å ha vært sammen i 5mnd og jeg hadde aldri vært i Syden før. Hele turen prøvde jeg å kose meg men jeg slet så med pustevansker, noen dager var bedre enn andre og Ole var så forståelsesfull men det var da en stor fremmed forandring for meg. Jeg tok meg sammen men lå å heiv etter pusten på kveldene. Når jeg og Ole nå for snart 6 mnd siden flyttet til Arendal og startet skole så startet angsten og pustevanskene igjen, stor fremmed forandring og jeg føler meg helt ute av mitt element og komforsone. Det eneste som får meg til å slappe av noen dager er at Ole er med meg. For meg så hører jeg folk si; "herregud å pingle, dritt unge." "Hun tørr jo ingenting." "Hypokonder". Og det er vell bare det jeg er redd folk tenker som kanskje ikke har noe kjennskap til #angst og #psykiske lidelser. Men nå håper jeg jo ikke folk tenker det. Alle har en #psykisk helse og alle har det forskjellig! Jeg trodde jeg var klar til å ta vare på andre som sleit men tror jeg må ta vare på meg selv først. Og så må jeg starte å ta til meg de store forandringene i livet og lete etter de positive tingene og ikke tenke på alt som kan være negativt eller ting som kan skje. Da blir det bare #katastrofe tenking og jeg kommer ikke langt med det. Men er jo enklere å si enn å gjøre. I natt har jeg lakt og hevet etter pusten med skarpe smerter i brystet, når jeg endelig fikk sove så hadde jeg så ekte #mareritt at jeg våknet i panikk hvert 10 minutt. Våknet å følte meg helt #mørbanket! Jeg håper at en dag kan jeg bare være helt avslappet når det kommer til store forandringer og ikke få så mye nerver rundt det. Jeg har tenkt å oppta en hobby jeg hadde for 10 år siden; modellering i leire♡ så tenker jeg at det kan være litt #terapi!

Det knyter seg og jeg fr panikk!

Har slitt med pustevansker i snart 3 år. Ingen leger har funnet ut noe. Kom meg til en lungespesialist her om dagen og fikk beskjed at jeg hadde en anelse astma, ikke noe ille alvorlig. Men det irriterer meg at de ikke fant ut noe annet fordi jeg hadde trodd det var noe verre utifra hvor ille pusten min er til tider. Nå har jeg da startet med astma medisin og håper den skal hjelpe. Men helt ærlig så tror jeg det er en blanding av angst og en liten anelse astma. Og at angsten gjør astmaen verre enn hva den er. Psykisk og fysisk henger jo sammen hånd i hånd. Det er bare så slitsomt og få en sånn angst følelse over seg og så blir pusten hundre ganger verre. Føle på panikken og at halsen krymper sammen og pusten blir tyngre å trekke ned. Føler at det eneste som får roet meg litt ned er å snakke med mamma. Hun har alltid vært en stor hjelp når det kommer til mitt psykiske vesen. Hun er den mest beroligende og støttende personen å snakke med♡ Angst er helt forferdelig når det kommer over deg. Jeg blir somregel fysisk dårlig men det er jo fordi jeg tenker det verste og da får jeg plutselig "100 diagnoser" i det angsten står i som verst. I skrivende stund sliter jeg med pusten og oppdaget en klump på halsen som klødde. Jeg har så angst for at halsen skal tette seg helt og jeg ikke skal få puste, det er somregel det angsten min går ut på. Men jeg må bare roe med helt ned, ellers går jeg nok helt av skaftet. Noen ville kanskje kalt meg hypokonder eller en klager men så enkelt er ikke dette altså, det er en psykisk sak som jeg må jobbe med. Og det er nok mange der ute som sliter med det samme. Kunne jeg roet meg helt ned eller sakt til meg selv at dette er bare tull, så hadde jeg gjort det før lenge siden. Jeg vil bare si hvor stolt jeg er av alle som har sosial-angst, panikk-angst eller noen andre angst typer som står i det og prøver å hjelpe seg selv eller spør om hjelp og ikke gir opp. All creds too you♡ psykiske ting uansett hva det er må frem i lyset og man må slutte og ha så tabu rundt det! Husker som liten så hadde jeg en frykt/angst for flere ting men som jeg vokste av meg. Flere av de tingene som jeg sleit med da har kommet tilbake. Men jeg er eldre og klokere å jeg vet å være min egen hjelp♡ selv om det alltid er godt å ha noen å snakke med når det kommer til det psykiske! Man skal aldri skamme seg over å ville gå til en man er glad i å spør om å snakke når man sliter.

-asoe 

Jeg var s psykisk nedkjrt at jeg orket ikke livet lengre!

I dag har jeg tenkt skrive om psykisk lidelse. Eller mer spesifikk OCD (obsessive compulsive dissorder).

Ser p nett og hrer fra folk at mange tar veldig lett og humoristisk p denne sykdommen. Virker ikke ut som folk

faktisk tar det for vre en sykdom en gang. Gradevis fra jeg var ung startet jeg f tendenser til OCD,

og nr jeg var 14 r slo det for fult ut. Jeg slet med dette i nesten 1 helt r, med intens hjelp av psykolog og egentrening

ble jeg bedre men sykdommen vil alltid vre underliggende og kan blusse opp igjen. Det ret jeg var syk er det verste

ret i mitt liv. Jeg skal vre veldig rett p sak om hvordan det pvirket meg. Jeg sluttet nesten helt spise, nr jeg frst fikk

i meg noe s var det usunt, jeg gikk opp en del kilo. Jeg trakk meg helt vekk fra omverden og det sosiale og sperret meg inne.

Jeg var inne hele dagen men nr mrket kom klarte mamma f meg ut g en tur. Det aller verste med sykdommen var

at jeg rev meg vekk fra alle andre i familien og jeg ble livredd nrkontakt. Klem og kos var helt uaktuelt. i mitt hode forbant

jeg dette med noe seksuelt. Jeg var livredd for sove for var redd det skulle skje noe med meg mens jeg sov som ikke jeg ville

vkne av eller ha kontroll p. Alle dagene mine gikk til slavisk skrive i en bok alt som skjedde rundt meg i den minste detalj.

Jeg mistet kontakten med vennene mine p skolen og alle andre mennesker rundt. jeg l bare stirret i en vegg nr jeg ikke

skrev i boka mi eller vasket vekk hendene mine pga jeg var livredd bakterier. Jeg var blant annet veldig redd for dusje for jeg

klarte ikke ha nrkontakt med meg selv en gang. Jeg var s psykisk nedkjrt at jeg orket ikke livet lengre. jeg tenkte ofte

at jeg ikke ville leve og hva jeg skulle gjre for avslutte det helvete jeg bodde i. Med stor hjelp av Mamma og psykolog ble jeg

gradevis bedre. n 12 r etter kan jeg ha sm ting som ville ha det ryddig rundt meg og jeg overdriver kanskje litt med stvsugeren.

Men jeg er vertfall ikke like ille som den gang jeg nsket ta mitt egent liv. S nr folk sier de har "s OCD" fordi dem liker og brette

hnddukene fint eller stvsuger 2 ganger i uken s blir jeg sret og lei meg. for det jeg gikk igjennom var tungt og vanskelig og nr folk

skriver eller sier slik s fles det ut som dem trkker p meg og det jeg gikk i gjennom. Men jeg er sterk og jeg er fortsatt her. S med dette

hper jeg folk endrer syn p OCD.

-asoe

Frykt!

Frykten for å miste noen. Følelsen av at man kan miste noen og det er absolutt ingenting man kan gjøre med det. Jeg hater at noe kan skje som er så forferdelig eller så utrolig trist og jeg har null kontroll til å påvirke det. Når jeg har opplevd å miste noen om det har vært dødsfall eller et kjærlighets brudd/vennskap brudd så har jeg bare ikke ville se det komme, når det kom klarte jeg ikke å ta det over meg. Jeg bare lekte at det ikke var slik som det egentlig var. Bare gikk videre uten å ta det inn over meg eller tenke på det eller sørge. Jeg har felt flere tårer men så har jeg "tatt meg sammen". Jeg takler dårlig store forandringer og det å ikke ha noen/noe i livet som er trygt lengre! Forandringene er så store at jeg fortrenger det. Jeg kan ikke se for meg det livet jeg lever nå uten dem som er i det. Dem jeg har nærmest er brikkene i livet mitt som får mitt liv til å bli helt. Vært å leve! Mangler det en eller flere brikker er ikke jeg meg lengre. Sikkert en merkelig måte å tenke men det er slik jeg føler det. Jeg forandrer meg litt etter litt til det negative (psykisk nedkjørt) for hver brikke som mangler. Jeg har et lite puslespill med max 25 brikker. Jeg mangler 7 brikker. Jeg vil aldri mer miste flere brikker. Men jeg vet at så heldig er jeg ikke. Et litt sentimentalt innlegg i dag. Noen dager tenker jeg mer enn andre. -asoe

Dagens utblsning - Dyrepoliti;

Ser utover den kalde atmosfren, de gule spr bladene blir kastet rundt av den milde vinden.

Det er hst. Jeg er ikke glad i hsten. Den er kald og det er bare en pminnelse p at vinteren er rett rundt hjrnet.

Man blir blek, syk og man sklir ofte skader bde bein og hofter. Gleder meg til jul da. Jeg vil ha sn p julaften men bare p julaften.

Det er nok for mye spr vr-gudene om. Men over til noe helt annet! DYREPOLITI!

Jeg blir s trist og lei av hre om knivdrap av katter, avliving av hunder som man mener er "farlig" og dyr som blir neglektet.

Jeg er veldig for at vi skal p dyrepoliti i alle fylker i Norge. Dyrebeskyttelsen gjr en super jobb med ta inn dyr uten eiere og gir dem nye og fine hjem.

Men dem kan ikke gjre alt. Vi trenger dyrepoliti s dem som ikke tar vare p dyra sine og ondsinnet mennesker fr sin straff.

Ikke lenge siden vi hrte om knivdrap av en katt i Risr. Jeg har ikke hrt noe mer om denne saken i aviser eller media s kan tenke meg til at den skyldige ikke er tatt. Man hrer om seriemordere og deres barndom og da hrer man at det startet med at dem pina og drepte dyr.

Vi kan ikke la et slikt menneske g fritt. Noe m bli gjort. Ser ogs at katter her i Arendal gr for lut og kaldt vann og ikke fr den helsehjelpen og omsorgen som dem trenger. Tigger i byen og bor i hull i murveggene. Jeg mener p at kommunene skulle ftt mer penger til hjelpe dyra s man kunne bygge ut og ansette flere s flere dyr kunne blitt tatt hnd om. Det var dagens utblsning!

-asoe